Stoffer og materialer

VISKOSE

Viskose er et svært allsidig materiale som kan etterligne både mykheten til bomull og glansen til silke. Den har et karakteristisk tungt fall, den fungerer veldig bra i draperte kjoler for eksempel. Vi liker å bruke både vevd og strikket viskose, vekten på strikkestoffene gir litt ekstra luksus og den vevde viskosen er fantastisk myk og kan varieres i det uendelige.

Selve materialet er en regenerert fiber, som betyr at den er laget av cellulose som har blitt oppløst i en kjemisk prosess og deretter gjenskapt (regenerert) som en tynn, lang fiber. Resultatet er en myk kvalitet som puster og absorberer akkurat som bomull og andre naturlige fibre. Men det er litt mer elegant, fibrene kan gjøres tynnere og varieres i utseende. Ulempen er at den (akkurat som bomull) kan krympe ved vask, og derfor må den kanskje strekkes forsiktig når den er våt. Å stryke plagget fuktig kan også få plagget tilbake til sin form.

Vi velger også viskose fremfor bomull og polyester med tanke på miljøet. Bærekraft er en kompleks sak, alt har fordeler og ulemper. Men mengden vann og påvirkningen bomull har på omgivelsene når den dyrkes, gjør den til en miljøsynder. Polyester og andre syntetiske fibre laget av fossile (og endelige) materialer er heller ikke bærekraftige alternativer. Da er viskosen et bedre valg, da råvaren ikke har like negativ miljøpåvirkning. Bruk av kjemikalier i produksjonen er viskosens miljøulempe. Derfor velger vi gjerne en av de nyere regenatfibrene som cupro eller lyocell når vi kan.

Vask: Gjerne 30 grader finvask for å ha minst mulig på klærne. Gjerne med vrangsiden ut, og lukkede glidelåser. Viskoser blir litt harde og stive når de er våte, og må kanskje formes og strekkes for å beholde formen. Du må imidlertid strekke deg med forsiktighet, da viskose er svakere vått enn tørt.

MODAL

Mest lik den vanlige viskose er modalen. Modal er en type viskose som vanligvis er laget av bøketre. Det er viskosetypen som kommer nærmest bomull i sine egenskaper. Modal er en mer stabil fiber enn vanlig viskose, den holder seg bedre i vask og har lange fibre som gir et mykt og fint materiale.

CUPRO

Materialet er også laget av cellulose, men ikke av tre men av rester og ellers ubrukelige bomullsfibre. De bruker også en enklere kjemisk prosess som er litt mer "effektiv" enn den vanlige viskoseprosessen. Det trengs ikke like mye og ikke like skadelige kjemikalier.

Materialet er veldig mykt og fleksibelt, ofte med en litt matt silkeaktig overflate. Fibrene er ofte lengre enn i vanlig viskose, noe som resulterer i glatte, fine stoffer. En ulempe er at materialet kan være litt mer følsomt ved vask da fibrene ikke er like sterke.

LYOCEL

Lyocell produseres i et lukket system, og er derfor et mer miljøvennlig alternativ enn vanlig viskose. Det betyr at det brukes betydelig mindre vann og kjemikalier under produksjonen. Disse resirkuleres også og de fleste kan brukes igjen og igjen i nye produksjonsprosesser. Kjemikaliene er også mindre farlige enn de som brukes i den vanlige viskoseprosessen.

I motsetning til annen viskose er lyocell en filamentfiber, som betyr at fibrene spinnes i en enkelt lang tråd i stedet for mange små tråder som er spunnet sammen. Dette gjør materialet veldig mykt, glatt og fint. Den ligner på bomull ettersom den absorberer fuktighet godt og er myk og kjølig, i tillegg til å ha fall av viskose. Overflaten kan noen ganger være litt luftig, som en fersken. Mykheten i overflaten er behagelig, men kan også danne kviser ved uforsiktig håndtering.

ACETAT

Acetat er også en fiber basert på cellulose. Måten å løse opp cellulosen er forskjellig fra viskose. Alkaliske (basiske) stoffer brukes til viskose, og sterk (sur) eddiksyre brukes til å lage acetat. Massen som dannes blandes med aceton for å løses opp. Mens acetonet fordamper, formes massen til tynne fibre. Acetat ligner på mange måter syntetiske fibre ved at de er filamenter, lange tynne fibre som kan produsere tynne blanke stoffer. Imidlertid er acetatet mykere og mer følsomt for varme. Hovedbruksområdet er fôrstoffer, men også andre typer myke, tynne stoffer.

Vask: Gjerne 30 grader finvask for å ha minst mulig på klærne. Gjerne med vrangsiden ut, og lukkede glidelåser. Kan strykes, men på lav varme. Skal helst ikke strekkes etter vask, da fiberen er skjør når den er våt.

BOMULL

Vårt vanligste naturfiber er bomull. Den puster, regulerer temperaturen godt og er slitesterk både i vask og slitasje. Imidlertid krymper den ofte i vask, men kan strekkes og formes til en viss grad når den er våt. Bomull er en svært nyttig fiber, men konvensjonelt dyrket bomull utgjør mange miljøproblemer. Den bruker mye vann, mye kjemikalier, arbeidsforholdene til de som plukker er vanskelige å kontrollere og naturen utarmes av store bomullsplantasjer. Derfor er vi glade for at det har kommet bedre alternativer de siste årene.

Økologisk bomull produseres uten sprøytemidler og med mindre vann enn vanlig bomull. Det er et bedre alternativ for miljøet, dessverre er tilgjengeligheten av økologisk bomull betydelig mindre enn etterspørselen. Resirkulert bomull er et annet miljøvennlig alternativ. Den består av bomullsfibre fra brukte plagg som blandes med enten nye bomullsfibre eller andre materialer. De resirkulerte fibrene er ofte kortere og vanskeligere å spinne. Derfor fungerer de best blandet med andre, lengre fibre.

Vask: Bomull tåler høye temperaturer, og er sterkere vått enn tørt. Avhengig av type plagg og konstruksjonen av materialet kan bomull vaskes på opptil 60 grader, men du må være oppmerksom på eventuell krymping. Stryking er ikke noe problem, ren bomull tåler temperaturer. Bomull rynker mye og tørker sakte.

LIN

Et av våre eldste naturmaterialer er lin. Fibrene som brukes til stoff finnes inne i linplanten, mellom treet og kjernen. For å få ut fibrene legges linet utendørs eller i vann for at treverket skal råtne. Dette gjøres også i kammer hvor det utsettes for fuktighet og kjemikalier som fremskynder prosessen. Det går fortere, men fibrene du vil spise vil være av dårligere kvalitet. Etter at treverket er brutt ned tørkes linet, og når det er skikkelig tørt, bearbeides det med ulike verktøy for å fjerne alt det harde yttermaterialet. Snøret tustes, hektes og stokkes. Det vil si at den er knekt, bøyd og kjemmet gjennom kammer i forskjellige størrelser. Når de fineste kammene er trukket gjennom snøret, gjenstår de lengste fibrene som kan spinnes. De korte fibrene som sorteres ut under bearbeidingen kan blant annet erstatte glassfiber i isolasjon eller komposittmaterialer.

Lin er et naturmateriale av høy kvalitet, det absorberer væske bedre enn bomull, men tørker raskere da det også transporterer bort fuktighet på samme måte som ull. Den er akkurat som bomull sterkere når den er våt, men tørr er den sterkere enn bomull. Fibrene er lange og litt blanke, noe som gir jevnere materiale med mer glans. Lin er imidlertid vanskelig å vedlikeholde på en slik måte at det rynker veldig lett og kan være vanskelig å glatte ut igjen hvis fibrene brytes.

Lin er et godt valg fra et miljøsynspunkt, det krever ganske mye vann i produksjon og dyrking. Lin trenger heller ikke mye sprøytemidler eller gjødsel for å vokse. Det er også mulig å dyrke mange steder, så lenge klimaet er fuktig. Dyrking og bearbeiding er imidlertid en ganske langsom og arbeidskrevende prosedyre, som gir en høy pris. Vask: Lin tåler ofte opptil 60 grader, men dette avhenger også av materialets konstruksjon. Siden fibrene er følsomme for mekanisk bearbeiding og kan gå i stykker, bør lin aldri tørkes i tørketrommel. Den mister da sin glans og glatte overflate. Lin kan strykes med høy temperatur og mye damp, gjerne også strykes hvis du eier.

POLYESTER

Polyester er en syntetisk fiber, laget av fossile materialer. Det er et veldig vanlig materiale som kan gis svært varierte egenskaper. Den er slitesterk og trekker ikke til seg mye fuktighet, noe som er bra i f.eks. treningsklær. Tynne kjolestoffer og chiffonger er ofte polyester, da de kan gjøres tynne, men ganske slitesterke og rimelige. Polyester og bomull blandes ofte for å gi myke, men slitesterke materialer i f.eks. skjorter. Fordi polyester er en syntetisk kan den formes med varme og gis permanente effekter, f.eks. brettes til folder eller gjør fibrene krusete for å gi materialet en ullenere følelse.
En ulempe med polyester er imidlertid at den puster dårlig, den kan bli trang og svett å ha på seg. Den er også laget av begrensede, fossile råvarer som har stor negativ innvirkning på miljøet.

Resirkulert polyester er et bedre valg fra et bærekraftsperspektiv. Det første mange tenker på er fleecegensere laget av PET-flasker, men i dag finnes det resirkulert polyester (helt eller delvis) i massevis av kvaliteter. De er riktignok ikke nedbrytbare, da de fortsatt er syntetiske. Men ingen nye fossile materialer har blitt brukt til å produsere materialet.

Vask: Gjerne 30 grader finvask for å ha minst mulig på klærne. Polyester og andre syntetiske stoffer kan frigjøre mikroplast ved vask, så du bør prøve å vaske sjelden og skånsomt. Gjerne med vrangsiden ut, og lukkede glidelåser. Polyester er termoplastisk, noe som betyr at den smelter ved høye temperaturer. Den tåler stryking ganske godt, men kan skades og smelte ved høye temperaturer.

POLYAMID

Polyamid kalles også nylon. Som polyester er det en syntetisk fiber laget av fossile stoffer. Polyamid er den eldste og sterkeste syntetiske fiberen, men i dag er den forbigått av polyester. Oftest brukes det i treningstøy, badetøy og lignende. Det kombineres ofte med elastan i materialer som trenger styrke og elastisitet, som f.eks. strikker. Mange blondestoffer er også laget av polyamid da de kan gjøres tynne, men sterke.

Vask: Gjerne 30 grader finvask for å ha minst mulig på klærne. Polyester og andre syntetiske stoffer kan frigjøre mikroplast ved vask, så du bør prøve å vaske sjelden og skånsomt. Gjerne med vrangsiden ut, og lukkede glidelåser. Polyester er termoplastisk, noe som betyr at den smelter ved høye temperaturer. Den tåler stryking ganske godt, men kan skades og smelte ved høye temperaturer.

ELASTANE

Elastan er en syntetisk fiber basert på fossile stoffer, som f.eks. polyester og polyamid. Den er imidlertid annerledes ved at den er strekkbar opptil seks ganger sin egen lengde, og brukes derfor blandet med materialer som må være strekkbare og raskt gjenvinne formen. Elastan kalles ofte Lycra, som er et merkenavn for fiberen elastan. Elastan ble utviklet som erstatning for gummi da gummi ikke kan farges og er en ganske tynn fiber som lett sprekker eller tørker. Elastan tåler tørr varme, er relativt sterk og kan farges. En ulempe med elastan er at det blekes av sol og klor. Det er godt synlig i badetøy som har vært mye brukt i svømmebasseng og tørket utendørs. Elastanfiberen bryter da og stikker ut gjennom stoffet som små tynne tråder.

Det som gjør elastan strekkbart og ganske sterkt er sammensetningen av harde og myke segmenter som fiberen består av. De myke segmentene kan sammenlignes med sammenfiltrede snorer som kan strekkes i stram stilling. Når spenningen slippes, floker snorene seg sammen igjen og trekker seg sammen.
Oftest brukes 2-10% elastan i vanlige motestoffer for å gi en materialelastisitet. Det brukes betydelig høyere prosenter i f.eks. treningsplagg og formundertøy. Den vanligste måten å bruke elastanfibre på er å la elastanen danne en kjerne som så hovedfiberen spinnes rundt. Materialet føles da omtrent på samme måte som hovedfiberen, men med elastisitet.

Vask: Siden selve elastanen utgjør en ganske liten prosentandel av det totale materialet, er vaskeanbefalingene for hovedmaterialet viktige. Men elastan er mer følsomt enn f.eks. bomull, som betyr at et elastan/bomullsplagg må vaskes mer nøye enn et rent bomullsplagg. Hvordan tørke plagg med elastan i er også viktig. Tørr varme tåler fiberen anstendig, men varme og fuktighet bryter den sammen. Kort sagt, tørketrommel av stretchplagg anbefales ikke. Heller ikke tøymykner, som binder fuktighet i plagget.

STRIKKET/VEVET

Vi snakker ofte om klær som er vevd eller strikket. Vevde stoffer er vanligvis stumme og strikkede stoffer er elastiske. Det er ikke fullt så enkelt skjønt, mange vevde stoffer kan være ganske tøyelige og noen strikker kan være ganske stive. Det som avgjør om et stoff er vevd eller strikket er måten det er konstruert på.

Et vevd stoff lages ved å veve vertikale tråder (varp) og horisontale tråder (innslag) sammen i en vevstol eller vevemaskin. Stoffet kan gis forskjellige mønstre og karakterer, men er generelt stumt. Et strikket stoff strikkes i en strikkemaskin med masse små, bitte pinner som det strikkes garn rundt for å danne masker. De fleste tenker nok på grovere strikk som gensere og skjerf når man kaller et materiale strikket, men det strikkes også tynne stoffer som t-skjorter, leggings og lignende. Et stoff som består av masker strikkes og et stoff laget i renning og veft veves.

De vevde plaggene som er strekkbare har vanligvis en viss prosentandel av elastan. Det finnes også måter å veve på som skaper mekanisk strekk uten elastan, hvor bindingen av trådene eller konstruksjonen av trådene skaper elastisiteten. Vevde og strikkede plagg må behandles litt annerledes. Strikkede plagg er ofte litt mer delikate i vask og kan krympe og til og med vri seg. Tørketrommel er vanligvis ikke bra for strikkede plagg da de kan miste formen og krympe.